Bobilpodden
BObilhat

Bobilpodden har fått hatmail: – Dere er skyld i at min kone gråter seg i søvn

Så har altså dagen kommet: Dagen hvor Bobilpodden har mottatt sin første hatmail. Det er kanskje ikke til å unngå. Vi publiserer her hele e-posten, og hvis du vil høre våre kommentarer til hatbrevet, sjekk ut episode 22.

Vil du sende oss hat? Innboksen er åpen: post@bobilpodden.no.

Her har du Bobilpoddens første hatmail. Gledelig fornøyelse:

La meg starte mitt brev til dere ved å forklare noen aspekter vedrørende min person;

Både min kone og jeg er ihuga bobilentusiaster, og det har vi vært siden tidlig nittitallet da jeg, som «førstereisgutt» møtte min framtidige kone på en campingplass ved Drøbaksundet. Det var som sagt min første reise med bobil, og det var det også for min kjære. Siden har vi vært på over tre hundre bobilferier, da ikke medregnet mindre turer som går under kategorien «transport».
 
Jeg bruker kun internett hjemme på min stasjonære datamaskin, da jeg mener at internett på mobil o.l ikke er etter mine standarder tilfredstillende sikkert nok. Dette punktet vil bli høyst aktuelt senere i teksten.

For snaue to uker siden skulle min kone og jeg på bobiltur. Vi gledet oss meget til dette, da vi skulle besøke et par campingplasser som holder svært høy standard, lokalisert hovedsakelig på Sørlandet. Vanligvis pleier jeg å laste ned lydbøker på min Microsoft Zune slik at vi kan kose oss med litt historiske skildringer om den Amerikanske borgerkrigen eller lignende fortellinger fra fordums tid. 

Denne gangen ville jeg endre litt på konseptet jeg og min kone har raffinert i en tidsperiode som strekker seg lengre enn hva dere snørrunger har levd. Jeg har nemlig blitt gjort oppmerksom på dette som kalles «podkast». Jeg trålet internettet og til min store glede, og dette manifesterte seg i et svært oppspilt utrop til min kone, fant jeg en podkasten deres, «Bobilpodden. Navnet «Bobilpodden» sugde til seg min oppmerksomhet. «Midt i blinken» tenkte jeg, og lastet sporenstreks ned deres pod ut fra internettet. Da er siste brikke i bobilferien vår på plass, og vi kan rulle ut. 

Jeg gledet meg svært til podkasten, timesvis med snakk om bobil, destinasjoner, kanskje noen eventyr på veien, ja jeg sågar nevnte for min kone at jeg kjente dere personlig, en liten hvit løgn for å imponere. Dere kan nok forstå min lille uærlighet når jeg kan opplyse dere om  at vi har vært gift i snart tjue år.  

Jeg setter spent på podkasten. Og blir umiddelbart skuffet. Dette handler jo ikke om verken bobiler eller bobildestinasjoner. Dette er en lang SIRKELRUNK AV NOE MAKKVERK, og faens oldemor. HVA I HELVETE TENKTE DERE PÅ? Dere gjør narr av bobillivet, livet jeg har viet hele mitt voksne liv til. Dere gjør narr av nedlastbar radio som medium, og hvor er PFU? De skulle aldri ha tillatt dere noe som helst flatetid i noen medium som helst. Jeg har tørket RÆVA MI MED BEDRE TING ENN DERES RADIOPROGRAM! 

Nå hadde vi allerede kommet oss til Fredrikstad og det var for sent å snu. Når jeg først tar fatt på veien kjører jeg alltid åtte timer i strekk, aldri mindre, aldri mer. Og jeg kjører raka veien. Det vet alle som kjenner meg. Da regjeringen har påprakket oss denne såkalte DAB hadde vi ingen annen underholdning enn deres radioprogram, om det kan kalles «underholdning» da. Jeg velger det ordet med en bismak i munnen ene og alene fordi jeg ikke finner noe bedre synonym nå i skrivende stund. 

Jeg slo jo hele jævelskapet av ganske så brennkvikt, men etter et par timer med trykkende stillhet i bobilen valgte jeg å skru dere på igjen. Dette var santens et valg mellom pest eller kolera,  men da jeg og min kone nå har snakket om det aller meste mellom himmel og jord samt at ekteskapet vårt skrangler litt, så valgte jeg deres podkast fremfor den tyngende stillheten i bobilen, som kun ble avbrutt av min kones sukking. 

Fy faen for noe grønnjævlige greier. Dere driter på anstendigheten. Dere bruker fremmedord og bannskap om hverandre. Dere ler av tilsynelatende morsomme greier, problemet er bare at INGEN FINNER NOE AV DET DERE GJØR MORSOMT! På et tidspunkt under en av deres sendinger begynte min kone å gråte, og jeg mistenker sterkt at det var deres radioprogram som rystet henne slik at hun begynte å gråte. Dette hadde vi en krangel om, som forfulgte oss resten av bobilturen. 

Dere personlig har gitt meg to uker med bobilkrangling. To mennesker innesperret på et lite område som krangler. To uker med stille gråt om nettene. To uker med rent helvete pakket inn i en bobil. 

Ja, dere personlig har ødelagt bobilferien min, ferien jeg har gledet meg til i månedsvis. 

Jeg forlanger:
a) En uforbeholden unnskyldning
b) At dere trekker deres radioprogram fra internettet
c) En symbolsk pengesum for tort og svie. Her vil jeg foreslå 2000,- norske kroner, men dette kan diskuteres. 

Jeg forventer svar snarest mulig.

Med ikke så vennlig hilsen,

Navn Sensurert

Følg Bobilpodden

Hvorfor ikke følge Bobilpodden i sosiale medier? Ikke vet vi. Gjør gjerne det. Takk, takk.